USA - Søndag/mandag

Vi startet hjemturen søndag morgen. Reiste tidlig til flyplassen (med en taxi sjåfør som tydeligvis hadde erfaring fra New York). Først fly vi fra Orlando til Atlanta (1:45 timer), så vente i 3 nye timer, deretter fly Atlanta-Schipol (8:45 timer), vente 3:30 timer og så fly hjem til Torp (1:35 timer). Fra vi startet søndag morgen 12:25 til vi var fremme 13:25 var det gått 19 timer (korrigert for tidsforskjell 6 timer). Det er litt reise det. Når en da i tillegg har sovet noe sånt som 2-3 timer så er man ikke helt pigg. Jeg var dessuten så heldig at jeg skulle ut å reise med jobben allerede neste morgen. Hurra!

Washington DC - Ronald Reagan AirPort

Gleder seg til mange gode timer på flyet

På et vis gikk det likevel. Vi brukte noen dager på å komme tilbake til normal døgnrytme igjen og den er på plass nå.

Nå sitter jeg å tenker litt på hva man har opplevd og hva man kanskje har gått glipp av. I løpet av 14 dager rekker man ikke alt og dette er kanskje en erfaring jeg gjorde meg (igjen). Ikke planlegg for mye! Vi hadde satt av noe tid og jeg syntes første del av turen vel egenlig gikk slik jeg hadde forventet. Vi hadde bestemt New York, Washington og Key West og det var bra. Når det så gjaldt Florida ble tingene mer tilfeldig. Vi viste et par ting: vi ville se Cape Kennedy og jeg skulle hilse på min fars fetter. Ellers var planene løse. Vi forsøkte kanskje å få med oss litt for mye og dermed ble det litt mye frem og tilbake og mye tid i bil. Å se Everglades var ingen høydare (kanskje fordi vi har vært i Australia) og det å besøke både Naples og Tampa (eg Sarasota) var ikke nødvendig. Strendene er kanskje bedre på vestkysten, men det er mer insekter (der ble vi i alle fall bitt). Miami var ok (det lille vi fikk med oss) og Palm Beach (overdådig) gøy å ha sett.

Å sitte i bil time etter time er jo ikke godt, og særlig kanskje ikke kun i et baksete hvor utsikten og komforten ikke er den aller beste. Vi gjorde derfor en feil her og vi fikk ikke det antallet dager på stranden vi kanskje hadde ønsket oss. Noen og enhver ble nok både slitne og frustrert med mange kilometer (unnskyld miles) og av å til litt problemer med både navigasjon og stedsans.

Vel, vel! Alt i alt vil jeg vel likevel karakterisere dette som en vellykket tur. Vi hadde flott reisefølge og opplevde mye. Om USA blir feriemål flere ganger vet jeg ikke. Det kan godt være, men akuratt nå føler i alle fall jeg at USA er litt "been there, done that" (Torkel sitt standardsitat).

Vi får derfor se hva tiden bringer!

Uansett - tusen takk for en fin tur Torkel og Ann Torild!

USA - Dag 14 lørdag

Siste dag. I dag ble det Cape Kennedy Space Center og stranda. I tillegg rakk vi en kjapp tur på outlet og tilslutt middag på steakhouse.

Damene reiste tidlig på stranda, mens Torkel og jeg valgte å starte turen med en tur på Space Center. Her fant vi USA sin romfarshistorie utstilt, fra de første prøveuskytninger, til førstemann som gikk i bane rundt jorden og frem til siste tiders romferger. Spennende og interessant for de som liker dette - dvs ordentlige gutter.

Jada - Torkel var der..

En av de store Saturn rakettene..

En ekte romferge..

Man in space

Legg merke til den lille gutten. Bærerakettene som ble benyttet for romfergen..

Siste dag på stranden Cocoa Beach

Etter ferdig "in Space" reiste gutta tilbake til jentene og fikk seg litt søvn på stranden. Flott strand like nedenfor hotellet. Deretter fant vi ut at det kanskje var noe vi manglet som skulle handles. Vi suste derfor inn på Orlando Outlet. Ting tok likevel tid og det ble derfor litt lite tid og kjapp retur til hotellet for så å gå ut å spise. Torkel og jeg gikk for en megastor T-bone på 22 oz (600 g). Jentene valgte noe mindre. Vi kjempet oss gjennom og det gikk på et vis. 

Etterpå har vi holdt på med pakking og veiing av bagasje. Ikke det at vi har kjøpt så mye, men det å holde vekten under de 23 kg er ikke bare enkelt. Min teori er at skittentøy øker vekten, men ikke alle tror på det. Ser ut til at det skal gå. I morgen tidlig opp. Først fly fra Orlando til Atlanta. Sitte å vente i neste 4 timer. Nytt fly til Nederland. Vente i 3 timer. Så hjem til Torp. En lang tur jeg ikke ser frem til, men det går nok..

God natt..

USA - Dag 13 fredag

Dette ble bare kjøring. Tanken var egentlig å kjøre fra Naples til Tampa, men etter at vi kom frem til Sarasota fant vi ut at skitt heller - vi kjører på i dag og forsøker heller å få en kjørefri dag før vi reiser hjem på søndag. Planen ble derfor endret, vi fant et hotell i Cacoa Beach, like ved Cape Canaveral, hvor vi ville bo de to siste nettene.

Strekningen vi tilbakela. Vi kjørte i tillegg en omvei via Fort Meyers og ut til Siesta Keys

Vi stoppet likevel først ved en flott badestrand like sør for Sarasota, nær Siesta Key Beach som Noman (vi besøkte) også hadde tipset oss om. Siesta Key var flott, men det å finne en "public Beach" var ikke spesielt enkelt. Tilslutt fant vi da en.

Den offentlige stranden i Siesta Keys..

Et merkelig dyr som svømte i vannet. Ca 15-20 cm. Noen som vet hva dette er?

Var Francke der også tro?

Etter å ha tilbrakt noen timer på stranda var det å sette seg inn i bilen igjen og kjøre videre. Vi tilbakela sikkert 50 norske mil denne dagen. Selv om en kan holde god hastighet tar det tid og en må hele tiden være oppmerksom med trafikk i 6-8 filer. Det er med andre ord slitsomt og egentlig litt kjedelig å ligge på de store motorveiene i så lang tid. Baksetet vårt fordypet seg mye i lydbøker, sov eller gjorde forsøk på å følge med i den grad store nakkestøtter eller dårlig utsyn tillot det. Vi ble nok slitne av mye bilkjøring alle sammen så den "få med mest mulig" strategien vi hadde lagt opp til for Florida var nok ikke godt nok forberedt.

Vel, vel - vi har jo fått med en del da. Så langt da 3 stranddagen, 12 svære middager, nesten like mange (for store) lunsjer, 2 outleter og selvsagt litt annet også :-). Magen står som en sperreballong og det skal bli godt å få normalisert måltidene igjen.

Ellers er det mange inntrykk en har gjort seg. Så langt har i alle fall jeg merket meg:

Amerikanske bikere er slik de fremstilles på amerikansk tv. Alle kjører Harley, et forferdelig bråk, uten hjelm og gjerne i kortbukse eller T-skjorte og er alle barske typer. 

Det skjer sikkert aldri noe når en kjører sykkel..

Bilene her nede er en herlig blanding av amerikanske megatrucker og små europeiske/japanske biler. Høytsittende bremselys er unntaket og det samme er oransje blinklys. Det er enkelte ganger faktisk vanskelig å se et noen gir tegn eller bremser. 

Det som likevel gjelder for alle er respekten for fartsgrenser. I New York var det bare villmannskjøring, mens her i Florida syntes jeg de fleste kjører relativt pent.

Mange tøffe biler, ofte kjørt av gamle mennesker..

Dette er egentlig en bil som henger etter bobilen. Ingen sitter i bilen som slepes og den er festet med et spesielt arrangement som gjør dette mulig. Mange slike å se. 

Turen denne dagen ble dermed lang, men i morgen skal jentene få nyte stranden, mens Torkel og jeg kanskje kombinerer dette med litt romfartshistorie på Cape Canaveral. Vi får se...

God natt..

USA - Dag 12 torsdag

I dag ble det mye bilkjøring. Planen var å kjøre fra West Palm Beach over til vestkysten og byen Naples.

Vi valgte likevel å starte med en liten sightseeing ut å selve Palm Beach. Rikmannsstrøket mange snakker om. Her lå de mest fantastiske villaer og residenser med en overdådighet som tar pusten fra de fleste (vanlige lønnsmottakere i alle fall).  Vanskelig å stoppe og jeg fikk ikke tatt bilder. Dessuten min tur til å kjøre i dag så derfor ingen bilder under kjøreturen.

Ruten vi tilbakela..

Vel, etter å ha gjort unna feriestedet for de rike la vi inn cruisecontrollen på 70 mph og Naples City på GPS'en. Torkel hadde uttrykt et lite ønske om å gjøre sumpbåt i Everglades. Vi andre var ikke uenig og vi tenkte vi skulle sjekke ut noen muligheter vi hadde funnet underveis.

Torkel med nok en ny (liten) venn. Ville gjerne kjøre motorsykkel i Norge så kanskje han kommer på besøk?

Vi spurte oss litt frem og ved en rasteplass midt mellom Miami og Naples fikk vi tips om Billie Swamp Safari. Måtte ta en avstikker på 40 miles, men da fikk vi i alle fall forsøkt dette.

Her på vei inn for å finne billetter

Båten vi kjørte med

Det var mye støy under turen, men øreproppene jeg fikk fikk aldri jeg på plass. Tydeligvis ikke alle de andre heller for her holder de for ørene

Vannbøffler gikk å gresset i vannkanten

Aligatorene vi så var aldri over 2 meter, men ikke noe en tuller med uansett

Vel, sånn passe gøy var det, men vi ble ikke ekstatiske. Hør nå her - vi har sett store aligatorer og krokodiller i Australia. Det vi her fikk se var jo ingenting. Sumpbåt er vel ok, men ikke forvent for mye. Båten vi satt på rommet 10-12 personer samt fører. Vi kom sammen med en gruppe fra Sveits som hadde gjordt dette flere ganger så noen syntes tydeligvis dette er gøy da.

Vi opplevde lite på selve båtturen. Så en del vannbøffler (mat for aligatorene?) og mye rovfugl, i tillegg noen mindre aligatorer. 

PS: En ting vi registrerte var hvordan folk i området hadde tilpasset seg aligatorene. Mens vi som turister kommer med en foruttatt frykt for aligatorer som noe veldig farlige så så vi mange eksempler på hvordan en kunne tilpasse seg disse "udyrene". Her står folk å fisker i vannkanten mens aligatorene svømmer i vannet noen meter foran seg. Eller de spaserer langs vannkanten der aligatorene helt tydelig er. Nei de som bor her har lært seg å respektere og tilpasse seg disse forhistoriske skapningene på en fin måte. Som de selv sa: "Det er helst hunder og barn som har noe å frykte. Vi andre klarer jo å springe fra de!".

Ok - ferdig med Everglades, så vi fortsatte videre. Ufattelig kjedelig strekning å kjøre på. Det finnes omtrent ikke en eneste sving langs hele Interstate 75. Åtte kjørefelt adskilt av noe med bredde som en fotballbane. Ikke noe problem å bygge veier i dette landet nei.

Nesten fremme i Naples valgte i å svinge ned til Marco Island. Norman vi hadde besøkt dagen før, hadde anbefalt dette og her fant vi nok et rikmannsområde. Fantastisk område som var arrangert på en måte med kanaler på kryss og tvers slik at alle, selv de ikke ut mot kunsten, hadde båtplass i egen hage. Fantastisk.

Bilde av Marco Island lånt fra http://marcorealtysource.com/

Deretter suste vi over til hotellet. Nok et hotell plukket ut på hotels.com noen timer før. Fantastisk hvordan dette fungerer.

Hotellet i Naples..

Ut og spise fikset vi nede i Downtown, sentrum i Naples. En masse flotte butikker og restauranter. Vi havnet denne kvelden på en persisk resturant. God og spennende mat. Deretter en liten rusletur i byen før vi reiste tilbake og gikk i seng.

God natt..

Fra hovedgata i Naples.

Samme gate litt senere på kvelden. Skulle tro det var julaften..

USA - Dag 11 onsdag

Besøkstall og golf!

I dag skulle Anne og jeg hilse på en gammel fetter av min far. Han bor i Palm Beach sammen med sin søte veninne Leila. Vi kjørte derfor paret Flaten til en public golf course vi fant litt vest for Palm Beach. Litt spennende sikkert fordi de fikk beskjed om å ha kamera klart i fall det dukket opp fantastiske fugler, mindre fantastiske slanger eller fryktinngytende aligatorer (ikke krokodiller Ann Torild). Baller som gikk av banen fikk derfor gjerne ligge i fred. Ingen grunn til å risikere noe.

Nå skal det golfes..

Da de var vel satt av kjørte Anne og jeg inn til Palm Beach og fant omsider Golfveiw Road. Tullet litt med adressen og kom nesten ikke fra en pratsom amerikaner som gjerne ville hjelpe. Igjen vil jeg bare poengtere - mitt inntrykk av amerikanere er absolutt positivt etter at jeg nå har snakket med flere. Det virker nesten som det er litt ekstra stas å få hjelpe oss nordmenn fra det kalde nord (som de sier). 

Fant frem og satt nesten i 3 timer å snakket om familie, alt vi hadde opplevd og forslag for vår videre tur. I tillegg til Norman og Leila traff jeg også en tremenning Norma Jean som var Normans yngste datter. Veldig hyggelig. Jeg hadde hørt mye om stedet Norman bode og det var flott å vs opplevd det. Ligger fantastisk til, en ser båtene gå forbi på sjøen og hele lelighetskomplekset er bare helt fantastisk.

PS! Norman er en vaskeekte amerikaner som alltid har bod i USA, men jevnlig hold kontakt med sitt norske opphav (mor fra Tangen i Brevik). Snakker derfor flytende norsk, er 97 år, kjører bil og bortsett fra alder og litt dårlige bein ikke feiler noen ting. Utrolig!!!

Norman og familie

Deretter var det tilbake for å hente golferne. De hadde gått "en sådær" runde som de likevel var svært fornøyd med så tidlig i sesongen. Ikke sett for mange farlige dyr, men vært vaktsomme.

In US you don't walk...

En kommende Tiger Woods? Korrekt antrukket og merk spesielt den noncelante holdningen..

Igjen fikk vi fra andre golfere mange gode forslag om spisesteder og overnatting, men nok en gang var det et trådløst nett og hotels.com som ble redningen. Fikk et hotel mitt i West Palm Beach hvor vi nå ligger.

Har nettopp vært ute å spist thai mat. Jeg kjørte på med en styrke 4 og syntes det gikk veldig greit. Torkel litt forsiktig på styrke 3, men øker nok neste gang.

Forsøker å komme litt tidligere i seng i dag. Tenkte å teste Palm Beach (hvor alle de rike bor), Fort Lauderdale og deretter over til Naples på vest kysten. Vi får se hvor freden bringer oss. 

God natt..

USA - Dag 10 tirsdag

Soling og bading var tema for denne dagen. Vi spiste og reiste deretter inn til Miami Beach. Fire strandsenger og to parasoller kostet "bare" 700 kr. Det er billig!

Lite å rapportere fra denne dagen egentlig. Vi lå på stranden til 16:30 og fant deretter ut at vi skulle kjøre oppom et outlet senter nord for Miami. Dette lå egentlig bare en tre kvarters tid unna så vi bestemte oss for dette. Problemet ble imidlertid rushet ut av byen. 8-10 filer var fulle av biler så ting tok litt tid, men omsider kom vi frem. Så var det å børste støvet av kredittkotene igjen å gave løs. Vi delte oss i to lag - Ekstrand mot Sundbyflata og ganske overlegent ble det Nok en gang Ekstrand som gikk av med seieren.

Neste dags avtale er golf på Lag Eikstrand og besøk av slekt på det andre laget. I tillegg må vi finne ut hvor vi skal bo for nå forlater vi Miami.

God natt..

Samtlige bilder over er fra Miami Beach

Her outlet'en vi besøkte. Ca 350 butikker. Ikke dårlig det?

USA - Dag 9 mandag

Bye bye Key West og bye bye den planlagte del av turen. Nå var resten helt og holdent opp til oss selv.

Vi spiste den sedvanlige frokost på hotellet og pakket oss inn i bilen. Startet så turen oppover The Keys inn mot fastlandet. 18 norske mil ble tilbakelagt på vel 3 timer. 

På vei inn fra Key West

På veien inn så vi mange steder restene etter jernbanen som ble åpnet i 1912. Denne var av flere påpekt som vedens åttende vidunder. Imidlertid ble jernbanen ødelagt i en voldsom orkan i 1935 og senere ikke satt i stand igjen. En del av strekningen ble brukt til å anlegge veien vi kjørte på.

Stoppet for å shoppe sandaler til Torkel og meg selv

Nesten inne på fastlandet stoppet vi i Key Largo for å spise lunsj. Fant en koselig liten kafé nede ved havnen. Like inntil lå også en marina som hadde en finurlig måte å lagre båter på.

Lunsj på Pilot House.  Anbefales..

Lagring av båter... Fiffig!

Etter Key Largo fant vi en outlet butikk hvor bl.a jeg fikk varmet opp kredittkortet. Vi fikk riktignok tips om et ennå større tilsvarende senter nord for Miami, men sjansen måtte likevel gripes. Deretter bar det videre i retning Miami.

Vi hadde hatt kontakt med en veninne av Hege og Henning, Lisa, som bodde i Florida. Ringte for å avtale et besøk, men endte med å få tilbud om å låne deres feriebolig i Key Largo. Planen var derfor å reise inn til Miami for så å reise ned igjen til ferieboligen. Slik gikk det likevel ikke. Lisa og mannen har mange venner og i løpet av kvelden fikk vi beskjed om dobbeltbooking. Løsningen ble hotels.com som raskt ga oss et nytt alternativ. Problemet ble bare å finne hotellet. Selv med GPS rotet vi rundt på streets and avenues til langt på kvelden. Kl 23:30 var vi først fremme. Hotellet var litt eldre og det luktet ikke for bra på rommene. Torkel og Ann Torild valgte å bytte rom. Vi får se hva Anne og jeg ender opp med.

I morgen er det Miami Beach og slikke sol. God natt..

Tørste jenter...

USA - Dag 8 søndag

Så er vi kommet fram til siste dag på Key West. I dag var det bading og sol som sto på programmet. Vi sto opp i 9 tiden og fikk i oss en frokost før vi selvsagt kjørte ned på stranden. Vi er jo i Amerika og her går man da minst mulig. 

Stranden vi hadde fått anvist var Sunset Celebration. Key West sin beste og mest velorganiserte strand. Her var det inngangsbillett og vakter som passet på og en fantastisk strand med det flotteste vann som ventet på oss. 

Her var alt velorganiserte og ordentlig. Flotte anlegg med kafeer, dusjanlegg og toaletter. Ikke noe tull

Torkel rigger seg til.. Har planlagt å kun ligge i skyggen

Anne og Ann-Torild smaker på vannet. Ikke bare en gang nei for dette var bra..

Hvem snakker vel om Maldivene. Man er jo på Golf kysten, nær Cuba og Bahamas.

Vi var der tidlig og stranden ble etterhver ganske full...

Sjekk skyggen. Er vi tett på ekvator eller?

Etter at strandlivet var ferdig sånn i 16:00 tiden tok vi en liten sightseeing med bilen. Fant en liten havn hvor vi parkerte og myste litt. Her fant vi noen gode forslag til fiskebåter for Sigrud Bigfish fiskeklubb (med hele Heistad gjengen). Ellers vår det vel mest jakt på is som gjaldt. 

PS: Vanskelig å få kjøpt innpakket is her nede. Ikke alltid så lurt å kjøpe kuleis fra kjøledisk. Anne og Ann Torild tok sjansen så vi får se hvordan det går..

Forslag til fiskebåt for fisketur?

Vi kom også over en del flott biler som storstilt. Noen merkeligere enn andre..

En Chevy et eller annet..

En vet ikke hva, men merkelig var den..

Ellers var det lite å rapportere fra denne dagen. Vi lå lenge på stranden, ble lett solbrente og avsluttet dagen med en tur på strøket og spiste en bedre middag. En alle tiders hyggelig Jessica vartet oss opp der vi spiste denne kvelden, men den morsomme var at hun var mer opptatt av hvordan det gikk med hjemmelaget hennes i Tampa på  hockey enn det å passe på oss (ikke helt riktig for hun var egentlig veldig oppmerksom). 

Torkel og jeg tok den helt ut denne kvelden og fikk smake god vin og skikkelig biff som vi syntes vi hadde fortjent (?). Etterpå stakk vi innom en pub hvor de spilte utrolig bra (vår alderssjanger) musikk. Ann Torild ga meg til og med en dans... Kjempekbeld og første gang vi har holdt ut til 23:30. Vi kommer oss..

Alt er dollaren. Lommene er fulle med sedler. En dollar, 5 dollar, 10 dollar osv.. Lommeboka buler. Lite mynt i dette landet og mange sedler..

I morgen er den planlagte delen av turen over. Nå gjelder bohemlivet, den frie tanke og det å finne et sted å sove blir en ny utfordring som vi sikkert klarer. Uansett kan vi jo bare sove i bilen, den har jo plass til mange..

God natt...