Oppsummering

Dette har vært en fantastisk tur. Vi har opplevd mye forskjellig og vi har opplevd et land som er både vakkert, variert og spennende. Cape Town var kanskje som storbyer flest, men ryktet om å være svært forsiktig og passe på tror vi i større grad skremmer enn det gagner. Vis normal forsiktighet slik du også vil gjøre i deler av Oslo så går dette bra. Vi benyttet mye Uber (taxi) som vi følte var tryggere og rimeligere enn andre drosjer. Med Uber er din tur registrert (til-fra) og beløpet allerede betalt.

Folket der nede er svært hyggelige uansett stand og farge. Det er klart at dette er et land med ekstreme forskjeller. Du finner gigantiske områder med såkalte TownShips. Hytter satt opp av plater og blikk som gir minimal beskyttelse. Du finner i andre enden fantastisk villaer med høye strømgjerde rund. Likevel virker folk hyggelige, oppmerksomme og de er ikke pågående.

Vi har hatt det svært hyggelig med vårt reisefølge, Hege og Henning. Henning hadde ansvar for å finne steder vi kunne gå ut å spise og sammen med TripAdvisor klarte han det på en utmerket måte. Vi har fått smake på masse god mat, og god mat finner man i dette landet. Synd Anne var delvis syk og ikke fikk nyte dette på samme måte.

Kombinasjonen by, land, vindistrikt og safari var smart. Alle fikk litt av det de ønsket seg. Vi fikk også kjørt litt rundt med egen bil og så derfor en god del av området fra Cape Town og ned til Kapp Agulhas. Kjøre bil på venstre side går fint fra dag to så lenge man slipper å kjøre inne i en storby.

Turen vi hadde kan anbefales. Spesielt vil jeg trekke fram safarien. Shindzela Tented Camp (http://shindzela.co.za) byr på spennende dager med enkle forhold. Man kommer tett på dyrene, ser mye, bor i en liten leir med maks 16 gjester og har en svært hyggelig og kunnskapsrik stab.

Håper vi kan komme tilbake en gang...

Dag 14 - fredag

I dag er det hjemreise, men først en tur ut i bushen. Jeg får sitte foran ved siden av Cameron. Bedre her så en får strukket ut beina. Bobby-Jo reiser med den andre bilen. Denne har med de som skal gå på tur. Ikke noe Henning og jeg vil være med på.

Vi kjører avgårde og ramler over en stor flokk bøfler som ligger i ringformasjon ute på et jorde. Beste måten å sikre seg mot fiender på. Alle de største dyrene ligget med vendt ut og viser tydelig at prøv deg ikke.

Vi oppdager en stor løveflokk like ved. Åtte pusekatter som ligger å slapper av. Flokken består av to unge hanner med begynnende manke og resten løvinner.

Plutselig er det bevegelse i bølffelflokken. Alle løvene reiser seg opp for å følge med. De beveger seg så forover. Sprer seg ut for å dekke flankene. Vi kjører etter. Spennende.

Bøflene oppdager løvene og noen tar helomvending. Angriper løvene og et øyeblikk er det ganske kaotisk. En løve får et stygt sår i siden. Bøflene klarer seg. Løvene angriper flere ganger, men uten hell. Vi følger etter ned til et vann bøflene benytter som ryggdekning. Åpent lende så her kan de lettere forsvare seg. Løvene legger seg til på andre siden av vannet for å se på middagen. 

Ingenting skjer før bøflene rusler videre. Løvene blir liggende. Vi reiser tilbake til camp. Pakker, tar farvel og reiser til flyplassen hvor vi sitter nå.

Turen over til Johannesburg går unna på ca 1 time. Vi lander og stuer vekk bagasjen, reiser til et stort kjøpesenter i nærheten (15 minutter unna med drosje). Tar en Uber over. Blir der noen timer og går også på en forferdelig dårlig film på kino. Samme det. Må slå i hjel timene fra 1300 til 2400.

Tilbake på flyplassen. Denne gang med en vanlig drosje. Uber tør ikke plukke opp noen på kjøpesenteret. Mannen kjører som et svin og setebeltene bak fungerer ikke. Vel - det går bra.

Så kulen litt på flyplassen igjen, få på oss langbukser og forbedere oss til norsk vinter. Går ombord og legger i vei.

Forsøker å sove litt, men 11 timer i fly på natten sittende oppreist i et sete er et mareritt. Lander i Schipol kl 1000 (lokal tid) og må vente her noen timer før vi tar siste flyet hjem til Torp.

På Torp venter dette oss, men det går bra. Endelig hjemme!

Dag 13 - torsdag

Nå er det ikke lenge igjen. Siste dag her nede før vi reiser hjem i morgen. Så langt en fantastisk tur. Så mye vi har fått oppleve.

Ble vekket, eller dvs jeg våknet kl 0400. Rask dusj og over for kaffe. Opp på bil og avgårde i soloppgangen. Fantastisk igjen.

Denne natten har de hørt løver i området rundt leiren. Vi holder derfor øynene åpne etter disse. Ser ingen.

Etter et lite stykke kommer vi rett inn i en stor flokk med elefanter. En nybakt mor bruker trompeten og rister irritert på hodet. Vi stopper bilen. Alt for å vise at vi ikke har onde hensikter. En bare daggammel liten elefantunge holder seg mellom benene hennes. Ikke rart hun er litt forsiktig. Alle faller til ro og mor og barn går videre. Noen meter foran oss står en gigantisk hann og flagrer med ørene. Jeg antar det er et godt tegn. Karen er massiv. Vi snakker om 6 tonn sier Cameron. Tuller ikke med ham. Tracker Sam som sitter lengst fram på bilen får litt nærkontakt med en annen hunnelefant. Han viser pekefingeren og sier hold deg unna. Må snakke til henne flere ganger. Plutselig finner hele gjengen ut at de gidder ikke være sammen med oss lenger og springer avgårde. «Hva i all verden sa du til henne?» sier Cameron. «At den nye ungen var stygg?».

Vi kjører videre opp til en dam vi har vært ved tidligere. Nå et det mange flodhester her. To store hanner tester muskler. Lager masse lyder og viser tenner. Håper det blir noen fine fotoshoots her.

Får med oss en rekke fugler på veien hjem. Cameron forteller villig om fugler som samler edderkoppspinn eller plukker av seg fjærene for å bygge reir. Mange merkelige skapninger og Cameron vet en masse.

På veien hjem stopper Cameron plutselig opp, hopper ut av bilen og plukker opp en kameleon opp fra veien. Vi får se denne rare skapningen på tett hold. Cameron er utrolig forsiktig. Skjøre skapninger en fort kan klemme i stykker eller ødelegge egg hvis de har slike. Vi forstår uansett ikke hvordan han klarte å få øye på den.

Tilbake i leiren er det rett i seng. Ble ikke mye søvn i natt med den varmen. Ganske hett her nå også med 37 grader i skyggen. Vi er jo i Afrika😋

Etter lunsj ut på tur igjen. Skuffende denne gang. Så å si ingen dyr. Hvor har de gjort av seg? Vi returnerte tidligere enn vanlig. Ingen grunn til å holde på.

I seng tidlig. I morgen skal jentene bli igjen mens Henning og jeg tar morgenturen.

Dag 12 - onsdag

Opp igjen. En kjapp kaffe og så rett ut. Om natten fortelles det at en hyene har sovet tett foran hyttene. Uææ! Kjølig. På med fleece. Et plagg en egentlig ikke trodde var vanlig her nede.

Vi kommer over en stor flokk giraffer. Gøy. Studerer disse en stund før vi kjører videre. Kjører lenge uten å se noe. Noen ganget er det helt tomt, mens andre ganger flommer det nesten over. Får plutselig se et par nesehorn ute til høyre. De virker imidlertid litt usikre på oss så vi kjører videre. Ranger Cameron er flink til å lese dyrene.

På radio får vi beskjed om et par løver som muligens jakter på noen bøfler. Vi kjører avgårde for å finne disse og stiller oss opp et par meter fra løvene. Ranger Johan med den andre bilen kommet også. Løvene har fått øye på en flokk vannbøfler og ligger å studerer disse. Vi er usikre på om bøflene er klar over løvene. Ser ut som de beveger seg i retning av disse. Imidlertid stopper de opp uten at noe mer skjer. Vi får vist ikke sett løvenes jakt denne gangen heller.

Vi kjører videre. Finner en stor flokk med antiloper og sebraer. Virkelig flott. Sebraene er skvetne, men også nysgjerrig. Springer noen meter, men stiller seg opp for å se på oss.

Snart frokost så vi kjører tilbake til leiren. Spiser frokost og de fleste legger seg. Jeg blir sittende. Tre villsvin kommer ned til vannhullet. Merkelige skapninger. Litt etter kommer noen elefanter og enda litt senere flere bavianer. Smart med vannhullet vi kan sitte å følge med på. Mye skjer der.

Vi ligger å slapper av rundt poolen. Plutselig oppdager en av gjestene en elefant som har kommet inn i leiren. Ranger Cameron forsøker å jage den bort og det ser litt dramatisk ut. Forsvinner omsider, men kommet tilbake litt senere. Da må ranger Johan til. En litt større mann, men selv med 100 kg er en bare smågutt i forhold til karen på flere tonn. Elefanten trekket seg tilslutt motvillig unna.

Aftentur. Bilene lastes opp og vi kjører opp til løvene vi så tidligere. Finner de men holder oss litt unna. Det meldes at flodhester har vært i klammeri med disse så de kanskje er litt gretne. Vi kjører derfor videre opp til dammen hvor flodhestene kan være. Finner de og tar noen bilder. Ser etter en liten kalv vi har sett tidligere. Etter en stund kommer en svært stor bøffelflokk ned til vannet for å drikke. Stiller seg opp på rekke. Vi snakker sikkert om et femtitalls dyr. Flodhester litt gretne for dette besøket, men får ikke gjort noe med dette. Bøflene er for tørste og for mange. Utrolig kult.

Kjører litt rundt igjen. Finner plutselig de to løvene spaserende etter sporet fra bøffelflokken. Det begynner å mørkne, så tracker Sam slår på lyskaster for å holde øye med løvene. Vi følger de i jakten. Ser du sprer seg ut og går etter bøflene. Vi er bare meter unna. Ranger Johan kommer med din bil også, men punkterer plutselig og må til å bytte dekk mitt i jakten, går unna så er snart i Helene på oss. Vi holder begge på en stund inntil vi føler det blir for seint og returnerer.

Ranger Cameron påstår vi ikke ødelegger veldig for løvene eller byttet på denne måten. Dyrene oppfatter bilene som en del av omgivelsen. Er vel litt usikker på det.

En spennende dag. Cameron finner en kameleon jeg får fotografere og Bobby-Jo instruerermeg og Carolyn (?) med litt naturfoto av stjernene. En skikkelig flott dag.

Dag 11 - tirsdag

Tidlig opp. Kl 0430 kommer det en kar rundt for å vekke oss. Vi får lov til å bevege oss uten følge bort til samlingsstedet for en kopp kaffe. Kl 0515 lastes vi så opp på bilene. Det er allerede i ferd med å lysne. Lyset kommer fort her nede, på samme måte som det mørkner fort.

Cameron stopper opp. Vil vi skal høre litt på alle lydene i bushen om morgenen.

Kjører deretter litt rundt. Kjølig så jeg syntes langbukser og fleece er greit å ha på. Tracker Sam leter og leter. Det er en del spor, men få dyr å se. Så plutselig dukker det opp noen elefanter. Mange faktisk. Vi snakket om en rundt 15 stykker. Svært forskjellig størrelser. Noen gigantiske og noen ganske små. De små er søte. Holder seg mellom benene på mamma hele tiden. Trygt der. Elefanter har få fiender, men de små kan være et bytte for sultne løver.

Vi stopper bilen og fotograferer. Elefantene spiser uforstyrret rundt oss. Vi føler oss som en del av flokken. En ung dame, mellomstor, er veldig nysgjerrig på oss. Nærmer seg litt hele tiden. Ranger Cameron følger med. Like før elefanten når bort til bilen roper han til den og slår i bilsiden. Den nysgjerrige damen stopper opp og rygger tilbake. Skjønner hvem som er sjefen. Som Cameron etterpå forklarer er det viktig å ikke bli for gode venner med disse dyrene. De skal få lov til å forbli vilde. Henning puster lettet ut. Han følte at elefanten var mest opptatt av ham.

Tracker Sam sendes igjen ut for å finne spor etter noen løver. Forsøke å finne spor etter den bøffelkalven de tror løvene har tatt. Glad og fornøyd trasker han avgårde. Igjen bevepnet kun med en walkietalkie. Vi plukker han opp igjen litt senere. Ikke funnet noe.

Tilbake til leiren for frokost. Kl er 0900 og vi føler allerede det er langt på dag. Har jo også vært oppe en del timer allerede. 

Etter frokost er det bare å slappe av. Noen går å legger seg, noen soler seg og jeg skriver blog. Noen elefanter kommer for å drikke av vannhullet like ved. Litt senere kommer en flokk bøfler. Fredelig.

Kl 1430 er det klart for lunsj. Deretter lastes vi opp på biler igjen kl 1600 for ettermiddagsetappen. Kjører igjen rundt. Nå finner vi mange dyr. Noen elefanter igjen som viser oss hvordan de benytter støttennene for å barke trærne. Utrolig morsomt å se.

Vi kjører videre. Får plutselig se et nesehorn som har fått ferten av en dame i følge vår ranger. Vi følger etter. Utrolig hvor lettbente og hurtige disse karene på 2,5 tonn beveger seg. Springer hit og dit og blir nok litt forvirret av oss å bilen. Vi kommer inn i en stor flokk med vannbøfler. Bryr seg ikke om oss. Plutselig kommer den forvirrede nesehornet også inn i flokken. Nesehorn ser vist svært dårlig og skvetter litt hit og dit når noe beveger seg rundt den. Det blir kaos i bøffeflokken med oss og et nesehorn som virrer rundt. Likevel ingen dramatikk. Vi forsøker å få noen bilder av nesehornet sammen med bøflene. Lykkes bare sånn delvis med det. Kjører videre.

Kommer plutselig over noen grasiøse giraffer. Flotte dyr som villig lar seg fotografere. Kjører videre. Hele tiden leter vi etter løver og leoparder vi gjerne vil se mer av. Kommer tilbake til et lite vann vi har vært ved tidligere. Her er det nå kommet fem flodhester. Et par er i gang med litt elskov. En yngre hann ligger å ser på. Håper vel han skal få slippe til når den dominante hannen er ferdig. Ranger Cameron er storfornøyd. Aldri sett dette.

Etter elskovsakten kjører vi videre. Får på radio tips om noen løver som ligger å slapper av. Vi hastet dit. Finner disse og tar masse bilder. Løvene ruller deg bare dovent over på ryggen og ber nesten bare om å bli klødd litt. Ingen tør det selvsagt selv om løvene faktisk er søte der de ligger. En kattepus på mange hundre kilo som en nok ikke skal tulle med. Tracker Sam har gått forbi disse løvene to ganger i dag uten å oppdage de. De brydde seg heller ikke om ham. Er ikke så farlige tydeligvis. Det er vel som med spekkhoggerne. Kresne på maten og vil ikke ha gammelt seigt kjøtt fra oss. Unge friske bøffelkalver er tingen 😋

Leter litt etter den sky leoparden. Finner den ikke å kjøret hjem til leiren. Middag og i seng 2130. Deilig 😋

Dag 10 - mandag

Mandag! Hurra! Kruger! Dette er mitt høydepunkt. Utrolig tidlig opp, kjøter avgårde, ennå ikke lyst. Enkelte mørkkledde folk langs vegen. Uten gatelys og mørke i huden er det et sjansespill.

Vi slipper mye trafikk. Fremme på flyplassen i svært god tid. Sjekker inn og kommer avgårde. Dash 8 som med Widerøe. Turen til Hoedsprut tar 3 timer. 

Møtes av en hyggelig kar som kjører oss til campen. OK veger før vi ender opp på noen dårlige grusveier. 

Så endelig framme og innkvarteres oss. Må aller først skrive under på en avtale hvor campen fraskrives akt ansvar hvis noe galt skulle skje. Ikke helt betryggende, men slik må det være. Vi skal jo ut å se på ville dyr.

Leiren, relativt ny, består av en rekke små telthyttet som ligger midt ute i bushen i et reservat som kalles Timbavati. Hyttene er nylig pusset opp og er enkle, men helt ok.

Ingen gjerder rundt så vi kan ikke gå alene mellom hyttene når det er mørkt. Vi har utsikt til et lite vannhull hvor det like etter ankomst er en rekke impalaer etterfulgt av en flokk elefanter.

Spiser en god lunsj (litt for liten Henning 😄) før vi lastes opp i bilene som kjører oss ut. Vi får egen ranger Cameron, tracker Sam og i tillegg blir en australsk fotograf ved navn Bobby-Jo Glow med. Hun er leid inn for å ta bilder til leiren.

Så ut på tur. Kjører rund i Landcruiseren som vist kan ta seg fram over alt. Ingen begrensninger her ja.

Tracker Sam blir sendt alene ut i bushen for å forsøke å funne noen løver man tror følger en skadet bøffel. Kun bevepnrt med en walkietalkie 😟. Det er vist ikke farlig påstås det. Sam overlever og plukkes opp etter en stund uten å ha funnet noe. Vi kjører så videre.

Etter å ha sett en masse impalaer, en stor flokk vannbøfler som vi kjører rett gjennom kommer vi ned på en liten vanntanken hvor det ligget tre løvinner. Helt utrolig. De ligger der, reiser seg og går litt rundt bilen, enser oss ikke, men er mest interessert i et drama Sim foregår på den andre siden av det lille vannet - en krokodille som forsøker å få tak i en fugl på stranden. Fuglen, ikke stor, er likevel opptatt av å skremme vekk krokodillen. Liten tøffing og klarer det faktisk også. Utrolig. 

Etter å ha forlatt løvene kjører vi videre og kommer plutselig over 4 nesehorn. Svinger bort til de og tar masse bilder. De gresser rolig videre og ignorere oss.

Vi stopper og tar en øl i solnedgangen. Vel vitende om at det er løver i bushen rundt oss. Nydelig solnedgang.

Alle rangerne som kjører rundt oppdaterer hverandre på radio og har funnet spor etter en leopard eller to. Vi ut på leit igjen. Det blir mørkere og de må fram med en liten lyskaster. Holder på og et lite øyeblikk får vi et Glimt av den før den forsvinner. Vi holder på litt til før bi gir oss for kvelden.

Back to camp og middag kl 2100. God middag og så i seng litt over 2200. Skal jo tidlig opp.

Fantastisk start på turen. Fikk i alle fall et glimt av the big five. Gleder oss til resten 😋

Dag 9 - søndag

Hot, hot, hot. Tenk deg en dal langt inne i landet, omkranset av fjell på tre sider. Tenk deg en skyfri himmel. Tenk deg at du er i Afrika. Det må bli varmt. Og det er det med 33 grader på gradestokken.

I dag har vi vært på vinsmaking. Er man midt i et vindistrikt inne i landet, så må man jo det. Flott opplegg med kombinasjon av buss/tog rundt til en rekke vingårder. Vi valgte ut 5 av 8 på den gule rute (flere å velge mellom) og satte i gang. Første stopp Noble Hill hvor vi ble midt av tre store Rigdepack hunder. Den hyggelige innehaver var eier av disse.

Vi gikk rett på og smakte oss gjennom 5 viner. En hvit, en rose og tre røde. Gode alle sammen. Så var det videre til neste Babylonstoren. En vanvittig stor vingård hvor det var utsalg på det meste. Stor air condition avkjølt smakshall, men hvor servicen var mindre lagt vekt på. Vi var i alle fall ikke fornøyd. Så kom vi endelig til neste vingård Backsberg hvor vi fikk en langt bedre opplevelse. Hadde en fantastisk hyggelig servitør som forklarte og hjalp oss gjennom fire utvalgte viner. Hun forsto vi var interessert i vin og sprang avgårde for å la oss få smake på en virkelig god og moden vin. En 2009 årgang av noe av det bedre. Den kostet vel nesten fem ganger så mye som noen av de andre vi hadde fått smake. Fantastisk og dette stedet vil vi anbefale. Her merker man lidenskapen til vin og ikke bare det kommersielle. Det er klart at dette ligger bak hele tiden for slike turer. De sender vin du bestiller gratis i hele Afrika og hjelper gjerne til hvis du vil ha noe hjem til Norge. Vi fikk råd om hvor vi kunne henvende oss for å få vinen hjem til Norge.

Etter dette hoppet Anne og jeg av og dro tilbake til leiligheten. Vi tåler vist ikke varmen like godt som The Baann’s. Hege og Henning fullfører likevel turen og kommer vel snart hjem. Anne og jeg tok en lunsj med en stor kald øl før vi gikk på rommet.

I kveld blir det tidlig kveld. Skal ut å spise kl 1900. Må kjøre herfra kl 0530 i morgen for å rekke flyet til Kruger. Det må vi ikke gå glipp av..

Vi har truffet flere andre skandinaver hee nede som på samme måte som oss lovpriser landet som et utmerket feriested. Alle advarsler og frykt for å reise ned hit virker å være oppskrudd. Det er klart det oppleves store forskjeller i dette landet. Noen bor i blikkskur og andre bor i de mest fantastiske boliger. Kriminalitet finnes, men som turist med en liten porsjon fornuft tror vi (bank i bordet) man ikke skal være så bekymret. Dette er i alle fall både vårt inntrykk og de vi har snakket med sitt inntrykk av dette fantastiske landet. Utrolig hyggelige mennesker, god mat og rimelige priser. Fantastiske strender, men badevannet er kanskje ikke helt topp. Vi syntes i alle fall flere burde prøve dette 😄

Dag 8 - lørdag

Forlot leiligheten etter frokost og kjørte videre til neste bestemmelsessted - Franschoek, det kjente vindistriktet vi skal være i et par dager. Kjørte over fjellene og måtte passere et sykkelritt på vegen opp de bratte bakkene. At de orker i denne varmen. Riktignok var det noe mildere i dag enn tidligere, men dog. 

Fra toppen stoppet vi for å skue utover stedet vi skulle være på. Fant kjapt frem til gjestgiveriet og parkerte bagasjen mens vi gikk litt på torvet like ved. Spiste en OK lunsj og gikk å ruslet litt. Fikk bestilt billetter til vin toget vi skal være med i morgen. 

Nå er vi tilbake på rommet og slapper av litt. Skal ut i kveld for å spise. Blir flott dette. Temperaturen her er bedre enn vi har hatt de siste dagene. Nede rundt et par å tyve grader. Ikke over 30 slik det har vært ellers. Blir vist varmere i morgen. Puh.. 

Kveldens middag ble inntatt på Roca. Et fantastisk koselig sted oppe i fjellsiden. Vi hadde problemer med transport, men det ordnet seg etterhvert. Maten smakte fantastisk. Vi kjørte 3 retter, 2 flasker vin, øl og kaffe og betalte 2300 ZAR, vel 1500 kroner. Ikke dårlig på fire personer. Alle syntes maten var den beste til nå - spesielt Hege og Anne... 😀

Dag 7 - fredag

I dag våknet jeg  tidlig. Gikk ned til sjøen og forsøkte å ta noen bilder. Litt for sent til soloppgangen, men fint var det. Tilbake ble det kjapp dusj, skrive litt blogg, før vi gikk til frokost. Fant ut at vi delte oss litt i dag. Jeg hadde lyst til å se Kapp Agulhas, Afrika sitt sørligste punkt. Her møtes også Atlanterhavet og Det Indiske Hav. Artig. 

Anne ble med meg, mens Hege og Henning gik bort på en strand like ved. Turen ned til Kapp Aguhlas tok nesten 2 timer. Vi kjørte på GPS og havnet inn på en grusveg i over 2 mil. Var ikke så gøy. Tanken på å punktere her lå hele tiden i bakhodet. Gikk bra og vi kom fram.

Kapp Aguhlas er ikke like populært og besøkt som Kapp det gode håp. Vi slapp kø her. Behøvde heller ikke betale noe. Litt skremmende med skilt som advarte mot slanger og edderkopper, men det gikk bra.

Vi kjørte deretter tilbake til Hege og Henning og Anne fikk et par timer på solseng nede på stranden. Alle var derfor fornøyde. Henning og Jens gikk strand veien fra leiligheten og bort til stranden. Fin tur som fram og tilbake ga de nødvendige 10000 skritt.

Kjapp tur i bassenget etter dette, noen bilder på stranden og nå ligger vi bare å slapper av før kvelden middag. På en kro vi var i går skulle det også være live musikk. Kanskje vi havner der.

I morgen bli det inn i landet til vindistriktet ved Stellenbock. Blir spennende.

PS! Vi havnet der. Etter at vi hadde unnagjort en middag som Henning kåret til turens beste. Kjempebra musikk fra et lite band ved navn The Gingers som kom fra stedet vi reiser til i morgen. .

Dag 6 - torsdag

Første dag i Hermanus. I dag skulle vi kjøre tilbake til Kapp Det Gode Håp for å få med oss dette. Satte oss i bilen straks frokosten var unnagjort.

Henning fant en rute som tok oss langs kysten. Det viste seg å bli en flott tur. En svingete, men helt fin veg langsmed den vakre kysten. Fantastisk!

Stort sett består landskapet av stupbratte, høye fjell tett på kysten. Noen steder med en del vegetasjon, andre steder steinete og mer goldt. Vi følte vi var på Vestlandet og Hardangervidda om hver andre. Ruten Henning la opp tok oss gjennom Somerset West, Muizenberg, Simons Town videre ut til Kapp det gode håp.

Like ved Simons Town svingte vi av til Boulders Beach for å se de kjente pingvinene. Artig å se, men ikke den helt store attraksjonen. Anne og Hege hadde et ønske om å svømme med disse, men vi måtte pent stå bak noen gjerder å betrakte de artige skapningene.

 

Vel fremme på målet, etter å ha betalt 400 kroner, fikk vi så tatt bildet som beviser at vi har vært der. Alle imidlertid litt skuffet. Du kjører utover langs kysten, kommer til en rundkjøring og så har du vært der. Mulig vi er bortskjemt i flotte inntrykk, men Kapp det gode håp er mest et sted det er greit å si en har vært, men ikke et sted å være.

Klokken var etterhvert blitt mye og med alle advarsler om ikke å kjøre i mørket, følte vi det var på tide å komme hjem. Vi kjørte opp til selve fyret, men vi rakk ikke å gå opp til dette. Mulig dette var det vi egentlig burde fått med oss.

Hjemturen ble en prøvelse. V8 endte opp i en uendelig trafikk kø som gjorde at vi brukte over tre timer på å komme hjem. En strekning på 15 mil som burde vært unnagjort på langt kortere tid. Hjem kom vi imidlertid og vi fikk oss litt mat inne i Hermanus etter en kjapp dusj.

Oppsummering av dagen: Cape Point var ikke det helt store. Mulig The Lighthouse ville endret dette inntrykket. Mange små og svært koselige byer på hele kyststrekningen vi var gjennom. Store forskjeller - flotte hus med strømgjerder og store områder med blikkskur folk bodde i. Mange har det ikke greit i dette landet.

Dag 5 - onsdag

Hermanus er vårt mål i dag. Anne våkner kvikk og grei og vi springer avgårde for å få tak i safarihatt til henne også. Alle må ha utstyret i orden. Kl 0900 henter vi den flott Hunday Tuscan, hvit selvsagt for alle biler i Cape Town er jo det. Kl 11 sjekker vi ut, pakker i bilen og leverer nøkler til to par som står å venter i resepsjonen. Jeg snakker med de på engelsk inntil  en av de plutselig sier noe på dansk. «Er dere danske» utbryter jeg og de blir litt paffe de også som plutselig finner andre nordiske venner her nede. Ikke mange her nede vi har truffet heller.

Så bærer det avgårde. Jens må kjøre for venstrekjøring frister ikke copiloten. Ut av Cape Town og rett på motorveien går imidlertid bra. Flotte veier og skiltet 80, 70, 120 og 50 om hverandre. Alle bruker bred skulder for å slippe andre forbi. Varselblink er vist OK hvis du vil kjøre forbi. Nye regler som skal læres.

Veien ned til Hermanus, 12 mil, er unnagjort på 1,5 time. Gikk fint. Merker at det er mindre frodig og ganske tørt utenfor byen. Enkelte områder har det brent - enten skogbrann eller påtent med vilje.

Framme i Hermanus må vi leite litt før vi finner Abalon vi skal bo på. Viser seg å være nok et fasjonabelt sted. Tett på vannet og ikke langt fra sentrum. Etter å ha innkvartert oss, spist en middelmådig lunsj, går vi kyststien inn til byen. Fantastiske kystformasjoner med klipper og voldsom sjø. Fantastisk. Litt varmt å gå inn til byen og turen tok litt me tid enn vi hadde regnet med. Kom omsider inn og det ble en ny øl for å komme til hektene. Usannsynlig varmt egentlig. Vi måtte gå et stykke langs innfartsvegen og lite vind og sterk sol gjorde det hett.

Etter kjapp runde i butikker, og etter at Anne hadde fått kost litt med en utstillingshund + noen rockrabbits reiste vi tilbake. Rockrabbits ser ut som kaniner med mindre ører og disse lever vilt i klippene ned mot vannet. Disse fantes vist på Table Mountains også.

Vi fjonger oss så opp og reiste litt senere inn til en ny TripAvisor anbefaling i Hermanus. Uber taxi igjen. Spiste på La Pentola hvor mat og servering var bare fantastisk. Litt mye støy trakk ned så vi endte vel på sånn cirka 5,5 i score. Tok en kjapp drink etterpå på La Tapas før vi reiste hjem. 

I morgen er det Kapp det gode håp som står på programmet. Bli fint det.

Dagens gullkorn (som egentlig burde stått i går). Hege i butikk, vil kjøpe vin. Spør «Er det noe lokal vin fra Sør Afrika å få her?». Svaret var kjapt «Allt vi har her er fra Sør Afrika». Så det så.. 😀

Dag 4 - tirsdag

Siste dag i Cape Town. Anne var fortsatt ikke bra så Hege, Henning og Jens tok en god runde i WaterFront for å bli litt bedre kjent. Gikk ned gjennom havnen, rundt det lille skipsverftet og tilbake til havnen i WaterFront. Nye butikker, apotek med mmedisinpriser langt under de Norske. Hvorfor er det slik? 

Shoppet litt. Jens og Hege fikk seg endelig safarihatter. Nå er vi klare. Tilbake til leilighet (se bildet over) for å konferere litt med Anne. Hun ville fortsatt ikke ta noen sjanser og valgte leiligheten. Vi andre to ny Uber opp i Bo-Kaap med de fargerike husene. Spiste en nydelig lunsj hos en italiener som laget sin pasta selv.

Deretter gikk vi tilbake til WaterFront og leiligheten. Gått 11000 skritt i dag. 16000 i går. Dette tegner bra 😀

Kveldens middag foregikk på et sted som het StarDust. Ranket som nr 6 på TripAdvisor. Her var det underholdning, syngende servitører som virkelig kunne synge. Utrolig bra.

Alle måtte være med, selv om noen var mer med enn andre Hege.

Uansett et virkelig bra opplegg som skiller seg litt ut fra det vanlige. Helt sikkert et populært sted. Dette var siste kveld i Cape Town. I morgen er det leiebil og nesa mot Hermanus på nye eventyr.

Dag 3 - mandag

Så var det mandag. Nydelig vær også i dag. Vi var enige om å sjekke Table Mountain hvis det var åpent. Det var det og avgårde med oss.

Tok sightseeing bussen som gikk direkte opp. Kjøpt bilettet på forhånd så det gikk kjapt og komme inn i køen. Litt venting selvsagt, men OK. Vi registrerte at det er streng køkultur i dette landet. Mange var opptatt av å fortelle oss hvor i køen vi til enhver tid skulle stå. Bare å innfinne seg med det. 

Heisen tok 64 passasjerer om gangen. Gulv som roterte og helt OK. Var på toppen ganske kjapt. Vi registrerte noen dom faktisk gikk til toppen. Sikkert ikke helt enkelt, bratt og varmt som det var.

På toppen var det en fantastisk utsikt. Det var lagt opp en rekke stier så en kunne enkelt bevege seg rundt på dette flate «bord» platået. Jens fikk litt alenetid for å forsøke noen bilder. Ble mest panorama som først må gjennom en tur i Photoshop før det kan vises fram.

Da vi skulle ned igjen fikk vi beskjed om at bussen vi hadde tatt opp, kon til å kjøre hele runden rundt kysten slik vi hadde gjort dagen før. Det hadde vi ikke lyst til. Henning fikk derfor anledning til å prøve Uber og det angret vi ikke på. Tur ned til byen kostet bare 39 RND, sånn cirka 25 kroner. Fantastisk.

Hoppet av i sentrum denne gang og gikk litt rundt. Spiste lunsj på en New Orleans inspirert kaffe som var helt OK. Ny Uuber tilbake til WaterFront. Litt shopping og så tilbake til leiligheten.

Denne kvelden hadde TripAdvisor funnet en annen restaurant til oss, Pigualle. Lå like utenfor leilighetsområdet så vi gikk dit. Her valgte alle sjømat som smakte fantastisk. Vår score ble på 5,25 denne gang.

Anne fikk trøbbel med mage og vi reiste tilbake med henne, mens vi andre rakk en kjapp øl på den lokale baren.

———

Det fokuseres veldig på vannmangel her nede. Vi merker ikke mye til dette annet enn oppfordringen om å spare. At vann skal være et problem virker merkelig. Både i byen og områdene rundt er det grønt og frodig uten noe som tyder på tørke. Flere her nede påstår dessuten at det hele handler om organisering og de som bestemmer. Skal se det bare er særinteresser og makt som står bak det hele. 

En annen ting som bør nevnes er dette med sikkerheten. Ikke på noe tidspunkt føler vi oss usikre. Tror ikke vi er naive, men med litt sunt vett går det helt fint å bevege seg rundt. Det kryr av security folk over alt og alle virker bare hyggelige og greie. Vi satser på at dette inntrykket uke endrer seg før vi kommer hjem..