Henning fant en rute som tok oss langs kysten. Det viste seg å bli en flott tur. En svingete, men helt fin veg langsmed den vakre kysten. Fantastisk!
Stort sett består landskapet av stupbratte, høye fjell tett på kysten. Noen steder med en del vegetasjon, andre steder steinete og mer goldt. Vi følte vi var på Vestlandet og Hardangervidda om hver andre. Ruten Henning la opp tok oss gjennom Somerset West, Muizenberg, Simons Town videre ut til Kapp det gode håp.
Like ved Simons Town svingte vi av til Boulders Beach for å se de kjente pingvinene. Artig å se, men ikke den helt store attraksjonen. Anne og Hege hadde et ønske om å svømme med disse, men vi måtte pent stå bak noen gjerder å betrakte de artige skapningene.
Vel fremme på målet, etter å ha betalt 400 kroner, fikk vi så tatt bildet som beviser at vi har vært der. Alle imidlertid litt skuffet. Du kjører utover langs kysten, kommer til en rundkjøring og så har du vært der. Mulig vi er bortskjemt i flotte inntrykk, men Kapp det gode håp er mest et sted det er greit å si en har vært, men ikke et sted å være.
Klokken var etterhvert blitt mye og med alle advarsler om ikke å kjøre i mørket, følte vi det var på tide å komme hjem. Vi kjørte opp til selve fyret, men vi rakk ikke å gå opp til dette. Mulig dette var det vi egentlig burde fått med oss.
Hjemturen ble en prøvelse. V8 endte opp i en uendelig trafikk kø som gjorde at vi brukte over tre timer på å komme hjem. En strekning på 15 mil som burde vært unnagjort på langt kortere tid. Hjem kom vi imidlertid og vi fikk oss litt mat inne i Hermanus etter en kjapp dusj.
Oppsummering av dagen: Cape Point var ikke det helt store. Mulig The Lighthouse ville endret dette inntrykket. Mange små og svært koselige byer på hele kyststrekningen vi var gjennom. Store forskjeller - flotte hus med strømgjerder og store områder med blikkskur folk bodde i. Mange har det ikke greit i dette landet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar