USA - Dag 13 fredag

Dette ble bare kjøring. Tanken var egentlig å kjøre fra Naples til Tampa, men etter at vi kom frem til Sarasota fant vi ut at skitt heller - vi kjører på i dag og forsøker heller å få en kjørefri dag før vi reiser hjem på søndag. Planen ble derfor endret, vi fant et hotell i Cacoa Beach, like ved Cape Canaveral, hvor vi ville bo de to siste nettene.

Strekningen vi tilbakela. Vi kjørte i tillegg en omvei via Fort Meyers og ut til Siesta Keys

Vi stoppet likevel først ved en flott badestrand like sør for Sarasota, nær Siesta Key Beach som Noman (vi besøkte) også hadde tipset oss om. Siesta Key var flott, men det å finne en "public Beach" var ikke spesielt enkelt. Tilslutt fant vi da en.

Den offentlige stranden i Siesta Keys..

Et merkelig dyr som svømte i vannet. Ca 15-20 cm. Noen som vet hva dette er?

Var Francke der også tro?

Etter å ha tilbrakt noen timer på stranda var det å sette seg inn i bilen igjen og kjøre videre. Vi tilbakela sikkert 50 norske mil denne dagen. Selv om en kan holde god hastighet tar det tid og en må hele tiden være oppmerksom med trafikk i 6-8 filer. Det er med andre ord slitsomt og egentlig litt kjedelig å ligge på de store motorveiene i så lang tid. Baksetet vårt fordypet seg mye i lydbøker, sov eller gjorde forsøk på å følge med i den grad store nakkestøtter eller dårlig utsyn tillot det. Vi ble nok slitne av mye bilkjøring alle sammen så den "få med mest mulig" strategien vi hadde lagt opp til for Florida var nok ikke godt nok forberedt.

Vel, vel - vi har jo fått med en del da. Så langt da 3 stranddagen, 12 svære middager, nesten like mange (for store) lunsjer, 2 outleter og selvsagt litt annet også :-). Magen står som en sperreballong og det skal bli godt å få normalisert måltidene igjen.

Ellers er det mange inntrykk en har gjort seg. Så langt har i alle fall jeg merket meg:

Amerikanske bikere er slik de fremstilles på amerikansk tv. Alle kjører Harley, et forferdelig bråk, uten hjelm og gjerne i kortbukse eller T-skjorte og er alle barske typer. 

Det skjer sikkert aldri noe når en kjører sykkel..

Bilene her nede er en herlig blanding av amerikanske megatrucker og små europeiske/japanske biler. Høytsittende bremselys er unntaket og det samme er oransje blinklys. Det er enkelte ganger faktisk vanskelig å se et noen gir tegn eller bremser. 

Det som likevel gjelder for alle er respekten for fartsgrenser. I New York var det bare villmannskjøring, mens her i Florida syntes jeg de fleste kjører relativt pent.

Mange tøffe biler, ofte kjørt av gamle mennesker..

Dette er egentlig en bil som henger etter bobilen. Ingen sitter i bilen som slepes og den er festet med et spesielt arrangement som gjør dette mulig. Mange slike å se. 

Turen denne dagen ble dermed lang, men i morgen skal jentene få nyte stranden, mens Torkel og jeg kanskje kombinerer dette med litt romfartshistorie på Cape Canaveral. Vi får se...

God natt..