Deretter tok vi sjansen på fortsatt å gå veien videre til Pentagon. En kar vi snakket med frarådet oss dette, men vi gikk likevel (jfr det om at USA er laget for biler). Måtte krysse Potomac River (dvs ut av Washington Dc og over til Virginia). Vi rotet oss likevel helt bort og etter å ha snakket med to politikontabler, en Pentagon ansatt og nok en vakt kom vi i alle fall frem til Pentagon Memorial. Her var alle de 184 personene som mistet livet i 9/11 navngitt og markert med hver sin støtte. Disse var organisert på en måte utfra alder, fra yngstemann på 3 år til eldste som var 71 på tidspunktet for hendelsen. Utført på en verdig og biledlig sterk måte.
Pentagon Memorial. I bakgrunnen veggen som ble ødelagt.
Vi fikk oppgitt at det var mulighet for omvisning på Pentagon, men dette måtte søkes om 2 uker i forveien. Ikke noe vi kunne rekke altså.
Vel - ferdig her satte vi kursen videre mot Arlington Cemetery. Her ligger mer enn 275000 amerikanske soldater begravet i tillegg til kjente presidenter slik som John F Kennedy. Vi satte i marsj og gikk og gikk. Tilslutt kom vi frem til en militærpolitiet hvor det kunne se ut til å være en inngang. Nedtur igjen. Fikk beskjed om å returnere, men da de oppdaget at vi var uten bil fikk vi likevel lov å gå gjennom det militære området som var en snarvei ned til Arlington. Takk og lov. Vi var ganske så slitne og fattet nå nytt mot.
Et stykke inn på området oppdaget vi heldigvis også en SubWay (gatekjøkken). Dermed fikk vi fylt magesekken og stilnet tørsten. Lite øl og få dessverre.
Fortsatte og kom like etter inn på den vanvittig stor kirkegården. Her finner man gravstøtter som slåss med å være høyest, men også de så kjente små hvite korsene vi alltid ser i amerikanske filmer. Det skal være i snitt 27 begravelser på Arlington hver dag, men vi så ingen. Antar de av respekt til det de gjelder sperrer aktuelle steder for turister.
Vi fikk imidlertid se John F Kennedy sin grav hvor også Jackelin og to av de minste barna ligger.
Kennedy graven
Kommentar unødvendig..
Gravstedet til Kennedy er plassert på en slik måte at når man snur seg så ser man rett ned på Lincoln Memorial i forlengelsen av Arlington Memorial Bridge. Sterkt..
Helt utslitt var alt annet en det å finne en taxi utenkelig. Siden vi var i området ville jeg gjerne innom et par adresser. Først startet vi med 3625 Davis Place NW. Dette var adressen jeg bodde på mitt første år i USA. Gøy å se.. Anne forsøkte å ringe på, men ingen var hjemme. Kanskje greit det...
Her bodde jeg..
Deretter kjørte vi innom 2720 34th Street NW. Dette er adressen for den Norske Ambasade hvor far jobbet den gang han traff mor. Litt usikker på om dette var plasseringen til ambassaden i 1956. Må sjekke med mine foreldre når vi kommer hjem.
Her har vi gått (hentet fra Anne sin Endomondo)
Natti, natti....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar